Funksjonen til og sammensetningen av smøremidler

image 1

Det største bruksområdet for smøremidler i motorkjøretøyer (samt i industrimaskiner) er reduksjon av friksjon og slitasje fra mekanisk kontakt og varme.

Friksjon er kraften som motarbeider bevegelse på to flater, mens slitasje er endringen som finner sted på en flate på grunn av fjerning av slipende rester etter mekanisk kontakt. Slitasje kan også være av kjemisk-fysisk art på grunn av varmen som genereres av friksjon.

Et smøremiddel er en balansert blanding av en rekke komponenter. Sammensetningen av denne blandingen, med andre ord oppskriften som et produksjons- (blande-) anlegg må følge, kalles "formuleringen".

Formuleringen av et smøremiddel består av baseoljer og tilsetningsstoffer som sammen bestemmer adferden under bruk, både med hensyn til ytelse og holdbarhet.

Den siste kvaliteten til en smøreolje avhenger vanligvis av baseoljen som brukes. Baseoljer kan generelt deles inn i:

*mineraloljer: utvinnes med destilleringsprosessen i raffineringen av råolje
*syntetiske oljer: som utvinnes gjennom bestemte fysiske/kjemiske laboratoriebehandlinger.


Sammenlignet med mineralbaseoljer gir syntetiske baseoljer:

*Et lavere volatilitetsnivå ved et sammenlignbart viskositetsnivå (noe som fører til lavere forbruk under bruk).
*En høyere viskositetsindeks (et bredere temperaturområde).
*Større kjemisk stabilitet ved høye temperaturer (lengre levetid).


Bruken av syntetisk baseolje i formuleringen av et smøremiddel defineres stort sett av ytelseskravene til produsentene (angående volatilitet, viskositet, lengre levetid), av miljøhensyn (giftighetsgrad, biologisk nedbrytbarhet) eller av markedsføringshensyn (syntetisk olje = høyteknologisk olje).

Rättsligt meddelande    Integritetspolicy